Hjertemat - mer grønt og mer fisk

GODE RÅD. Hold deg til hjertemat, sier Ingrid Espelid Hovig.

BT 13.10.2003
Tekst og foto: Kjell Pedersen, BT

Espelid.jpg


- Jo mer frukt og grønnsaker du kan få i deg, desto bedre, for det forebygger hjerte- og karsykdommer, sier Norges hustellkjendis Ingrid Espelid Hovig (79).

Den landskjente mateksperten kommer nå til Bergen og er en av foreleserne til Hjertefondets informasjonsmøte for publikum 15. oktober på Haukeland universitetssykehus. Hun skal snakke om "hjertemat".

- Hva er "hjertemat"?

- Retningslinjene er stort sett de samme som de var da professor Kaare Norum og jeg tok dem for oss i TV-kjøkkenet for 20 år siden, og som Sosial- og helsedirektoratet i dag går ut med: Å unngå mettet fett, holde seg mer til det umettede. Olje og myke margariner i stedet for smør og harde margariner, og å bruke fisk. Spesielt fet fisk. De fire viktigste her er laks, ørret, sild og makrell. Også uer og kveite bør tas med. For øvrig er all fisk bra. Fisk, fisk og grønnsaker

- Men fisk kan være dyr mat.

- Tidligere var vi vant med at fisk var billig, men fremdeles kan vi få rimelig og sunn fisk, som sild og makrell. Også til pålegg kan fisk være velegnet, man kan nevne sursild, sardiner i olje eller tomat. Røkt makrell og makrell i tomat er fenomenalt, både som pålegg og til middag. Du kan finne hjertemat som ikke er så dyrt, som vakuumpakket spekesild, som en kan servere med poteter, løk, rødbeter og lettrømme til. Alt koster jo. Skal man først velge kjøtt er kylling, høns og magert svinekjøtt bra mat. I disse fårikåltider kan det pekes på at det bør være mye kål i forhold til kjøttet. Det er viktig å få i seg mye av vintergrønnsakene løk, kål, brokkoli, gulrot og kålrot. Og når det gjelder brødmat bør man holde seg til grove kornsorter. Havregrøt er prima!

- Frukten er heller ikke helt billig?

- Alt koster, som sagt. Men når man ser hva unge kan tylle i seg av søtsaker kan man stusse. Ellers er det at de unge bare får i seg usunn kost en sannhet med modifikasjoner. Men det drikkes iallfall alt for mye coca cola. De unge har penger, og hadde de spist skolematen og i tillegg satset på frukt ville de vel stått seg bedre helsemessig. Derfor er man i barneskolen i gang med et prosjekt med skolefrukt, i alle fylker unntatt Finnmark, som først kommer med i ordningen til neste år. Foreldrene betaler et abonnement slik at barna får en frukt eller gulrot hver skoledag. Rolig liv, magrere mat

Ingrid Espelid Hovig er travelt opptatt med å dele sine kunnskaper om kokekunst og helse. Hun er engasjert av Sosial- og helsedirektoratet i et prosjekt og har nå sist vært i Tromsø med skolefruktkampanjen, og på "matpakkeveka" i Nittedal for å drive opplysning.

- Lever du sunt selv?

- Ja. Mange tror at dette innebærer forsaking, men det er feil. Det kommer an på hvordan maten lages i stand. Det må være variert kosthold. Og det er viktig å holde seg aktiv. Ett gram fett inneholder mer enn dobbelt så mange kalorier som ett gram karbohydrater. Men hvis vi ser på skogsarbeiderne i gamle dager hadde de et meget slitsomt yrke. De trengte opptil 6000 - 7000 kalorier om dagen. Kosten var både feit og tung, og skulle de spist mat som tilsvarte et så høyt kaloritall i form av frukt og grønt ville det ikke blitt plass i magen. Men de trengte kaloriene. I dag har jo maskinene overtatt mye av det tyngste arbeidet. I dag sitter mange av oss for en stor del av dagen i ro og vi må ha mat tilpasset denne livsformen. Vi ser jo at kroppsvekten blant folk flest er steget, slik at ekspertene sier at vi må bevege oss mer, ikke spise mer. Jeg tror ikke at kostholdet behøver å være dyrt selv om det er sunt. Det gjør heller ikke noe om du skeier ut en gang i blant. Det er maten fra nyttår til jul som betyr noe, ikke den mellom jul og nyttår. Så spis julemat med god samvittighet!, sier Ingrid Espelid Hovig.