Forskningsstøtten 2013 kr. 100.000.- gikk til professor Kjetil Grongs prosjekt: 

HJERTEFUNKSJON ETTER LANGVARIG KARDIOPLEGI

takket være en donasjon fra Grieg Foundation 


Moderne hjertekirurgi er i stor grad avhengig av å bruke hjerte-lungemaskin for å ha kontroll på sirkulasjonen til hjernen, andre organer og kroppen forøvrig. Under deler av en slik operasjon må hjertet stoppes og blodforsyningen og oksygentilførselen til hjertemuskelen stanses, noe som gjør at hjertemuskelen kan stå i fare for å skades som følge av oksygenmangel. For å minimalisere skaden på hjertemuskelen blir kransårene og hjertevevet sirkuler med forskjellige typer kalde elektrolyttløsninger. Hjertemuskelen vil da slutte å trekke seg sammen og blir nedkjølt. Dette gjør at oksygen- og energiforbruket reduseres til et minimum, noe som gjør at hjertemuskelen kan tåle lang tid uten blodsirkulasjon og oksygentilførsel. Det finnes flere ulike metoder og teknikker for å kjøle, stanse og beskytte hjertet (kardioplegi). Valg av metode er ofte basert på tradisjon og gode erfaringer med en kardioplegiform ved de forskjellige hjertekirurgiske sentrene i Norge og i verden for øvrig. I de siste 10-15 årene har det skjedd en utvikling der pasienter som skal hjerteopereres som gruppe er blitt klart eldre, flere har sviktende hjertefunksjon før operasjonen etter å ha overlevd akutt hjertesykdom og hjerteinfarkt. Bakgrunnen for dette er bedret behandling med for eksempel akutt oppblokking av en kransåre ved akutt infarkt, bedret behandling for å forebygge blodpropp i hjertets kransårer og innsetting av stenter for eventuelt å forebygge infarkt. På grunn av den økende alderen i denne pasientgruppen vil det være mange som har behov for kombinert kirurgisk behandling av trange kransårer (bypass) og reparasjon/utskifting av hjerteklaffer eventuelt også kirurgisk behandling av sykdommer i hovedpulsåren. Behovet for å finne den optimale beskyttelsen av hjertet har derfor blitt større etter hvert som inngrepene har blitt mer komplekse og krever lang tid med hjertestans. Når hjerteoperasjonen nærmer seg slutten blir blodsirkulasjonen og oksygentilførselen til hjertemuskelen gjenopprettett, elektrolyttløsningen vaskes ut og hjertet varmes opp og gjenopptar pumpefunksjonen. Til slutt kan en koble pasienten fra hjerte-lungemaskinen.

Selv i et ellers friskt hjerte vil pumpefunksjonen være redusert i timer og dager etter en hjerteoperasjon der pasienten har vært tilkoblet hjerte-lungemaskinen og hjertet har vært nedkjølt og stanset. Faktorer som langvarig hjerte-lungemaskinkjøring, forbigående nedkjøling og oppvarming av pasienten og av hjertemuskelen under deler av inngrepet og gjenoppretting av sirkulasjon og oksygenering av hjertemuskelen er faktorer som har betydning for denne forbigående funksjonsreduksjonen. En slik forbigående sviktende postoperativ hjertefunksjon kan bli kritisk, og da særlig for høyrisikopasienter som hadde dårlig hjertefunksjon også før inngrepet.

Forskningsprosjektet vil undersøke og sammenligne to forskjellige metoder for å oppnå beskyttelse av hjertet i den tiden hjertemuskelen er uten sirkulasjon og oksygentilførsel. Gjentatt sirkulering av hjertemuskelen hvert 20. minutt med kaldt, oksygenert blod tilsatt mye kalium er en mye brukt metode. Dette er standardprosedyren som brukes ved Haukeland Universitetssykehus og mange andre steder. Vi vil undersøke om en engangs dose av en elektrolyttløsning tilsatt aminosyrer (HTK-kardioplegi) gir samme grad av beskyttelse av hjertemulskelen som oksygenert blod med kalium i forbindelse med langvarige operasjoner. Om HTK-kardioplegien er like god eller evt. bedre, ville dette være svært fordelaktig både med tanke på tidsbruk, tekniske utfordringer under inngrepet og postoperativ hjertefunksjon.

Prosjektet gjennomføres dels som en dyreeksperimentell studie på forsøksdyr (griser) i full kirurgisk narkose der en simulerer en langvarig hjerteoperasjon, dels som en klinisk studie på pasienter som skal gjennomgå langvarige hjertekirurgiske inngrep.