Hjertebarn peser på tredemølle 

BT. 11.09.2002
KJELL PEDERSEN

Takket være pengemidler som er kommet via Hjertefondet – Fondet for
hjerteforskning ved Universitetet – er det skaffet nytt og oppgradere
utstyr ved Barneklinikken for behandling av barn med hjerte- og
lungelidelser.

Fra Hjertefondet, Sparebanken 1 Vest og en giver som vil være anonym er en
million kroner brukt til et avansert ultralydapparat og utstyr for å måle
økningen i hjertets kapasitet under belastning ved Hjerte- og
Lungetestlaboratoriet.

– Dette har betydning både for det forskningsopplegg vi driver og den rent
medisinske behandling, sier professor Gottfried Greve ved Barneklinikkens
testlaboratorium.
Fysisk aktivitet

– Vi undersøker for eksempel om barnet trenger hjerteoperasjon, og når den
i så fall bør gjøres. Tidligere kunne vi bare undersøke barn når de var i
hvileposisjon, men nå kan vi måle hjerte- og lungekapasitet under fysisk
påkjenning.

Mye av vårt arbeide består jo i det å reparere, men målet er å gi barna så
fysisk god helse at de kan utvikle seg normalt. Og utvikling krever at
barnet er i fysisk aktivitet.

– Mye av arbeidet går ut på å klarlegge hva barnet kan tåle av fysisk
belastning og hvordan de kan hjelpes til å kunne yte mer. Vi må da ha
muligheter for å teste barnet i aktivitet, slik at det senere kan fungere
så godt som mulig.

Tredemølle

Vårt neste mål er at vi får en gymsal/svømmeanlegg, slik at vi også kan
utarbeide et treningsopplegg for barnet.

– Hvordan testes barnet ysisk? – På en tredemølle der barnet er tilkoblet
elektronisk utstyr kan vi registrere EKG og blodtrykk, maksimalt
surstoffopptak og pustekapasitet under belastningen. Takket være nytt
utstyr kan vi nå også måle det blodvolumet hjertet pumper per minutt og
surstoffets evne til å passere fra lungene til blodbanen under belastning.
På tredemøllen har barnet en maske på og man ser da fortløpende på skjermen
hvor mye surstoff og CO2 som passerer inn og ut. Selv små barn ned i fem
års alder klarer seg bra på tredemøllen, og hjertebarn klarer seg
forbausende bra under denne belastningen. Normalt er jo et barn alltid
aktivt.

– I en såkalt bodybox måler vi lungevolumet, vi kan også la barnet belastes
på en ergometersykkel. Før vi fikk dette utstyret kunne vi bare teste
barnet i hvile, men det har hele tiden vært vårt overordnede mål å kunne
drive målinger under belastning. De fleste hjertebarna blir friske etter
behandling, men hos dem som har vedvarende problemer, er det viktig å
utnytte deres hjertereserve.

– Hvor mange barn kommer til undersøkelse årlig?

– På hjertesektoren har vi 150, på lungesiden omkring 600. Barna er fra fem
år og opp til 18.

Forskning

– Hvilke forskningsprosjekter drives ved laboratoriet?

– Det er tre. For det første et prosjekt med pasienter operert for
innsnevring av hovedpulsåren. Selv om de er tidligere operert, har flere av
dem noe galt med blodtrykksreguleringen. Vi forsøker her å finne årsaken og
hvilken behandling som er best egnet, og vi er kommet ganske langt på dette
feltet.

Den andre pasientgruppen er de hvor lunge- og hovedpulsåre har byttet
plass. Dette er en medfødt sjelden lidelse. Vi har ca. tre pasienter om
året. De blir operert like etter fødselen. Tredje gruppe er de som har hull
i hjerteskilleveggen.

Vi arbeider med å få bedre holdepunkt for hvem som bør opereres og når de
bør opereres.

På lungesiden drives et stort prosjekt der barn som er født for tidlig
undersøkes. Mange for tidlig fødte barn får dårlig lungefunksjon.
Vi har undersøkt barn født siden 1982. I første omgang er det en
kartlegging av problemet, men vi håper å finne et behandlingsopplegg for
dem som har betydelig nedsatt lungefunksjon..
Prosjektet ledes av overlege Thomas Halvorsen, sier Greve.